News From the West Front

Selv om denne bloggen er regnet som en av de mest fremragende i menneskets historie har jeg en innrømmelse å komme med. Det er ikke alltid jeg har så mange fantastiske anekdoter å servere. Som lesere har dere blitt plukk bortskjemt med blogginnlegg som i rettferdighetens navn har vært en annen verden. Forringelsen er uunngåelig og skyldes dels noe så artistisk som en skrivesperre, og dels at det faktisk ikke skjer så enormt mye i utlandet for tida. Jeg kan selvfølgelig skrive om hvor mange tenniskamper jeg har vunnet i det siste, eller hvor mange mil jeg har slukt på sykkelsetet. Slike ting er imidlertid forbeholdt folk som føler at hver eneste joggetur må beskrives i detalj på Facebook. Jeg vil nødig være en av de. Alternativt kunne jeg diktet opp halsbrekkende historier om et utsvevende jet-set liv. Det er selvsagt ikke så veldig langt fra sannheten, men jeg velger likevel å bevare min integritet som kjendis-blogger og fortsetter å servere den usminkede sannhet. Om dette skulle kjede leseren til døde får det stå på noen andres regning.

Økonomien i USA har som kjent fått seg en smell, og som alle gode amerikanere vet er dette ene og alene Obama sin skyld (legg merke til at jeg her tyr til politisk satire). Uansett, som et direkte resultat av dette har tilførselen av nye studenter til Hillsboro Aviation omtrent tørket helt opp. Indirekte påvirker dette min situasjon i form av manglende behov for helikopterinstruktører. Nå har ikke skolen ansatt noen siden januar, og ryktet sier at vi må vente helt til slutten av juni før man omsider skal få inn nytt blod. Av dette kan man lese at det skal ansettes instruktører to ganger i året. Når man setter dette opp mot at det tidligere var ansettelsesrunder 4-5 ganger i året skjønner man fort hvor landet ligger.

Midt oppi denne sytinga vil jeg nå trekke frem en veldig positiv hendelse. Første april hang det en lapp på skolen om at de trengte to FAA helikopterinstruktører til Hanseo University i Sør-Korea. Disse personene måtte ha minst 200 timer, veie under 175 lbs., og ha en bachelor fra et universitet. Etter å ha gått på en del aprilspøker i mitt liv, var jeg forsiktig med å juble for høyt. Av frykt for å miste ansikt ventet jeg derfor et par dager før jeg spurte skoleledelsen om annonsen var ekte. Det var den. Utrolig nok viste det seg snart at jeg er den eneste på hele Hillsboro Aviation som har høyere utdannelse (med unntak av de som sitter i ledelsen). Og bachelorgrad var ikke bare ønskelig, man et must for i det hele tatt kunne få visum til Sør-Korea.

I en tåke av eufori sendte jeg inn jobbsøknad. Én etter én fikk knallene på Hillsboro avslag. Omsider fikk jeg svar også. Jeg var inne til vurdering, og vil bli kontaktet for eventuelt intervju over Skype. Dette var snart en måned siden, og siden har jeg ikke hørt noe mer. Men jeg har heller ikke fått avslag og er fremdeles med i prosessen. I mellomtiden har stillingen blitt lagt ut på internett også, så det blir nok mange flere søkere. Kommer det noen med 500 timer og en bachelorgrad har jeg egentlig ingenting å stille opp med. Jeg har med andre ord beina solid plantet på jorda fremdeles (pun intended). Men Sør-Korea hadde vært et eventyr, og både jeg og konemor er klare for å flytte til Asia. Vi kommer til å følge utviklingen i denne saken nøye.

Takk for nå!