Super Bowl

Hvis en norsk cupfinale er 1.0 er Super Bowl 1.0 ganger 10 opphøyd i 600. I år kom Green Bay Packers til finalen og gikk like godt hen og vant hele bøtta. For uvitende lesere er dette laget fra Wisconsin. For enda mer uvitende lesere er Wisconsin hjemstaten til Kirsten. Hun hadde i anledning kampen tatt seg fri fra jobb, og invitert alt som kan krype og gå i nabolaget på snacks og direktesending. Jubelen stod i taket da kampen var over, noe som kanskje ikke var så rart ettersom Kirsten hadde truet med å sende hjem de som dristet seg til å klappe for Pittsburgh poeng. Selv om det tok litt tid må jeg innrømme at jeg omsider forstår amerikanernes begeistring for denne sporten. Så fort man har lært seg å akseptere reklameavbrudd annethvert minutt er det egentlig ganske fornøyelig.

En Super Bowl opplevelse rikere er jeg, men like fordømt arbeidsledig. Jeg fikk tidlig et jobbintervju for en bank som heter Wells Fargo, men takket nei fordi jeg ikke fikk begynne før i mars. Ettersom dette var en av de første jobbene jeg søkte på tenkte jeg i min grenseløse naivitet at det å få jobbintervju var jo ganske lett. Det kan imidlertid se ut som jeg har gjort en liten tabbe ved å takke nei. Siden har jeg nemlig søkt over 50 jobber og ikke fått et eneste intervju. Neste gang kommer jeg nok til å takke ja uansett.

Jeg savner selvsagt å fly, og prøver å ta meg en tur på skolen hver dag for å minne folk på at jeg fremdeles lever. Neste søkerunde blir i følge ryktene i slutten av mars. Det er greit å bruke enhver anledning til å snakke litt med sjefene i gangene når man ikke har noen andre muligheter til å påvirke utfallet. Man kaller det gjerne smisking i Norge, og er noe jeg vanligvis holder meg for god til. Men en mann må gjøre hva en mann må gjøre, som de sier her borte. Det er tross alt denne jobben jeg aller helst vil ha.