lørdag 26. februar 2011

Presidentbesøk

Ærede lesere. Måtte dere forbarme dere over meg for mine manglende innlegg på denne plettfrie bloggen. Vedvarende stillstand på helikopterfronten gjør at jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive om. Uten helikopterstoff føler jeg denne sida går fra å være noe av det ypperste innen internasjonal luftfart til hverdagshistorier fra en vanlig fyr som bor i USA. Hvorvidt dette fremdeles er interessant får bli opp til dere å avgjøre.

På jobbfronten er det klar fremgang. Fire jobbintervjuer siden sist, og ting er definitivt i gjære. Jeg vil ikke si noe mer siden man aldri kan vite hva som skjer. Forhåpentligvis blir det napp snart. Jeg flyr snart på veggene så det er viktig for meg å ha noe å gjøre, og ikke minst tjene litt havre (ja, salat altså). Det eneste jeg har å gjøre per i dag er å spille fotballkamp med laget mitt en gang i uka. Jeg har riktig nok drømt om å spille fotball i utlandet på heltid siden jeg var liten gutt, men det var ikke akkurat dette jeg så for meg.

Noen nye instruktørstillinger har til alt overmål også dukket opp. Det er med andre ord ikke helt usannsynlig at man havner i en annen stat etterhvert. Vanligvis ansetter skolene sine egne elever (akkurat som Hillsboro Aviation gjør), men en gang i blant dukker det opp skoler som trenger hjelp utenfra. Den siste måneden har det vært hele fem skoler som søker etter instruktører. Timekravene på 400-500 er selvsagt et stykke unna hva jeg har, men det er likevel ikke umulig å få en fot innenfor med litt over 200. Vi får krysse fingrene og be til høyere makter.

Så over til lesernes favorittsegment: Recent events. Forrige uke landet president Obama på lille Hillsboro Airport med Marine One (bildet). Han kom for å besøke Intel-fabrikken som har sine hovedkvarter her i nabolaget. Hele flyplassen ble stengt i to timer før et Coast Guard helikopter kom og sirklet over området. Etter å ha fått klarsignal kom tre Chinook helikoptre, antagelig fullastet med soldater væpnet til tennene. Deretter kom to identiske White Hawk helikoptre (bildet), og President Obama satt i ett av de. Når man tar med at rullebanene var fulle av lokale politimenn kan man trygt si at sikkerheten var ivaretatt og at svært lite var overlatt til tilfeldighetene. Likevel et uforglemmelig skue for en som er over middels interessert i helikoptre og amerikanske presidenter.

mandag 7. februar 2011

Super Bowl

Hvis en norsk cupfinale er 1.0 er Super Bowl 1.0 ganger 10 opphøyd i 600. I år kom Green Bay Packers til finalen og gikk like godt hen og vant hele bøtta. For uvitende lesere er dette laget fra Wisconsin. For enda mer uvitende lesere er Wisconsin hjemstaten til Kirsten. Hun hadde i anledning kampen tatt seg fri fra jobb, og invitert alt som kan krype og gå i nabolaget på snacks og direktesending. Jubelen stod i taket da kampen var over, noe som kanskje ikke var så rart ettersom Kirsten hadde truet med å sende hjem de som dristet seg til å klappe for Pittsburgh poeng. Selv om det tok litt tid må jeg innrømme at jeg omsider forstår amerikanernes begeistring for denne sporten. Så fort man har lært seg å akseptere reklameavbrudd annethvert minutt er det egentlig ganske fornøyelig.

En Super Bowl opplevelse rikere er jeg, men like fordømt arbeidsledig. Jeg fikk tidlig et jobbintervju for en bank som heter Wells Fargo, men takket nei fordi jeg ikke fikk begynne før i mars. Ettersom dette var en av de første jobbene jeg søkte på tenkte jeg i min grenseløse naivitet at det å få jobbintervju var jo ganske lett. Det kan imidlertid se ut som jeg har gjort en liten tabbe ved å takke nei. Siden har jeg nemlig søkt over 50 jobber og ikke fått et eneste intervju. Neste gang kommer jeg nok til å takke ja uansett.

Jeg savner selvsagt å fly, og prøver å ta meg en tur på skolen hver dag for å minne folk på at jeg fremdeles lever. Neste søkerunde blir i følge ryktene i slutten av mars. Det er greit å bruke enhver anledning til å snakke litt med sjefene i gangene når man ikke har noen andre muligheter til å påvirke utfallet. Man kaller det gjerne smisking i Norge, og er noe jeg vanligvis holder meg for god til. Men en mann må gjøre hva en mann må gjøre, som de sier her borte. Det er tross alt denne jobben jeg aller helst vil ha.