CFII

Da var intervjuene unnagjort, og det gikk dessverre ikke min vei denne gangen. Jeg var selvfølgelig skuffa, men også forberedt på avslag ettersom det var 30 søkere og bare 5 jobber. Jeg nevnte tidligere at de muligens skulle kreve instrument rating. Det gjorde de ikke, til kortvarig ergrelse for min del.

Det som gjorde at jeg fikk litt ekstra håp var at de ringte to dager før intervjuet og sa at jeg kunne ha den siste instrument check riden neste dag. Det vil si dagen før intervjuet. Vanligvis får man minst en uke til å forberede seg på check rides, så mindre enn 24 timer varsel er alt annet enn ideelt. Jeg hadde brukt jula til å se på fotball og spille FIFA, så å si at jeg var forberedt vil være blank løgn. Likevel tolket jeg hastverket som et tegn på at de ville ha meg gjennom dette før de ansatte meg, så jeg sa at det kom til å bli grei skuring og at det bare var å kjøre på. Grei skuring på check riden ble det. Men jobb fikk jeg altså ikke.

For å berolige nervøse lesere vil jeg trekke frem 3 positive ting oppi alt dette:
1. Jeg har grønt kort. For de andre europeerne var avslaget katastrofalt. Disse gutta har mellom 6 og 10 måneder igjen på visumet sitt. De har fått veldig hastverk, mens jeg kan søke til jeg blir blå i ansiktet.
2. Tre av de som fikk jobb søkte for henholdsvis 2., 4. og 5. gang. Med andre ord det er for tidlig å gi opp.
3. Jeg er nå ferdig med alt! Mange av de som blir ansatt blir aldri ferdig med instrument delen siden de har så mye å gjøre på jobb. Jeg er nå CFII, og det står for Certified Flight Instructor Instrument. Jobb eller ikke, det der er jeg fornøyd med.

De mest negative er det enkle faktum at jeg er arbeidsledig. Å være arbeidsledig når man ikke har penger er langt kjedeligere enn man tror når man har jobb. Jeg driver og søker etter jobber i Portland området. Da mener jeg "vanlige" jobber som i fabrikker, butikker og banker etc. Selv om det er stor arbeidsledighet (Oregon er en av de verste statene) virker det langt fra håpløst. Når det kommer til lønningene får man forøvrig litt kultursjokk. Jeg kan ikke forvente mer enn mellom $10 og maks $14 i timen. Omtrent det jeg tjente når jeg jobbet på Statoil på videregående. Sånn går det når man nærmest forbyr fagforeninger.