Vi kör

Tåka har i kjent Hillsboro-stil lagt seg som et teppe over hele området. Det vil si lite flyging, en misfornøyd student og masse tid til å lese. Jeg trenger kun litt under 10 timer med instrumentflyging før jeg kan ta check ride. Håpet var, og er fremdeles, at jeg blir ferdig med dette til jul. Jeg er så nære, men trenger godt vær for å smelle inn de resterende timene.

Instrumentflygingen i seg selv går bedre og bedre. Det er ikke alltid like lett å orientere seg når man ikke kan se ut. I tillegg til å vite hvor man er skal man holde kontroll på helikopteret, lese kart, snakke med kontrolltårn og holde høydene vi har fått beskjed om. Det blir mye på en gang, men en pilot skal holde hodet kaldt selv når arbeidsbyrden blir stor. Og når man får det til er det ingenting som er artigere enn å fly instrument.

Nå er det offisielt annonsert at nye stillinger lyses ut i januar. Kampen om disse stillingene blir knallhard med over 20 nyutdannede instruktører som står klare som gribber. Imidlertid ryktes det om at instrument rating skal være et krav for å søke denne runden. Dette er hovedgrunnen til at jeg gjerne vil få dette gjort så fort som overhodet mulig. Jeg ligger allerede et lite hestehode foran de fleste, og blir jeg ferdig til jul er jeg en av tre som har instrument rating i januar. Man trenger ikke være Siv Jensen for å skjønne at man heller vil konkurrere mot 2 enn 20.

Ved siden av alt dette begynner lommeboka å bli veldig lett. Jeg prøver derfor å skaffe meg en jobb på en eller annen butikk i julestria. Med grønt kort er jeg i en litt annen posisjon enn de andre europeerne her borte. En korttidsansettelse hadde vært perfekt for meg i den situasjonen jeg er i nå. Vi får se hvordan det går, og dere kan følge utviklingen i denne saken eksklusivt her på "En Emigrants Bekjennelser".

Over til noe helt annet. Jeg kan nå gå inn og se hvor mange som er inne og leser om mine fornøyelige krumspring her i Amerika. Tallene er overraskende gode, så det setter jeg stor pris på. Men etter å ha nådd en foreløpig topp i juli har pila pekt nedover. I tillegg er det færre og færre som trykker 'liker' på innleggene. Dette kan bare bety én ting: dere 'liker ikke'. I kjent stil vender jeg meg derfor til leserne med en ny meningsmåling. Ta deg bryet med å trykke på et av alternativene til høyre så vi i redaksjonen vet hva vi må jobbe med for å få snudd denne dårlige trenden.

Halloween

Lite nytt fra fronten denne gangen. Halloween har blitt behørig feiret og min mor har dratt hjem til Norge. Hverdagen er som den pleier å være; Kirsten jobber og jeg driver dank. Det er ikke helt riktig. Jeg fikk endelig tatt den skriftlige prøven for instrument flygingen. Resultatet lar seg høre med 95 og 98 % riktig. Dette var de siste skriftlige prøvene jeg skal ha, så det var en god følelse. Nå gjenstår ca 15 timer med flyging før jeg er instrument rated pilot/instruktør.

For å gå litt tilbake til forrige blogginnlegg vil leserne med god hukommelse huske noe om et møte og hoder som muligens ville rulle. Resultatet ble mindre dramatisk enn fryktet. Skolen bestemte seg for å ansette en ny sjefsinstruktør i tillegg til den sittende, og videre at direktøren skal fly med alle instruktørene for å kvalitetssikre undervisningen. Ingen instruktører mistet jobben, og nye stillinger venter man på fremdeles.

Bildet er tatt like etter jeg fløy over Portland med min mor. For de som ikke kjenner henne er hun ikke kjent som den mest avbalanserte personen i Skandinavia. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt nervøs for at hun skulle få panikk, men den frykten var ubegrunnet. Hun klarte å slappe av og lot til å nyte turen vi hadde. Og en flott tur var det. Også for meg som endelig fikk flydd igjen.

Ellers følges valget i USA på TV. Amerikansk valgkamp består av svertekampanjer rettet mot motstanderne i reklamepausene, og et totalt fravær av direktesendte debatter som vi er vant til hjemmefra. Jeg er glad politisk reklame er forbudt i Norge, og det bør dere alle ta med i aftenbønnene deres at det forblir til evig tid.