Stage Check

Endelig har jeg fått gjennomført det som kanskje er den største utfordringen med hele utdannelsen. Før man kan ta CFI-check ride må man gjennom skolens stage check, som med alle de andre sertifikatene. Forskjellen er at vi på denne testen må fly med skolens sjefsinstruktør. Dette høres kanskje ikke så skremmende ut for mine barske lesere, men la meg utdype. Ikke nok med at sjefsinstruktøren er fryktinngytende av natur, men det er også han som avgjør om jeg kommer til å få jobb her eller ikke. Hele flighten blir med andre ord nærmest som et jobbintervju å regne. At nervene er i høyspenn i en sånn situasjon er ikke nødvendig å påpeke for så oppegående lesere som dere.

Flighten gikk likevel veldig bra, og ble bestått på første forsøk. Det er en helt herlig følelse å vite at han likte det han så. Litt småplukk var det jo som med alle andre, men ikke mer enn at jeg totalt sett fikk skryt. Spesielt likte han måten jeg lærte fra meg på. Munnen var tørr som sandpapir etter å ha snakket nonstop i litt over en time.

Jeg nærmer meg altså slutten på utdannelsen og kan klappe meg selv på skulderen for å ha klart det på ganske nøyaktig 12 måneder. Med fare for å bli oppfattet som både sentimental og klisjée-aktig; det har vært en helt fantastisk reise med mange oppturer og nedturer, lettelser og frustrasjoner. For ett år siden hadde jeg ikke engang vært i et helikopter og nå skal jeg lære andre kunsten å fly. Og helikopterflyging er i sannhet en kunst. Mest av alt vil jeg takke min tålmodige kone som har jobbet baken av seg for å skaffe mat på bordet mens jeg har vært ute og flydd (bokstavelig talt).

Anniversary

Etter å ha mottatt dristige trusler om juling fra fansen er det på tide med ny oppdatering. Vi har akkurat kommet hjem fra ferie i Wisconsin. Broren til Kirsten giftet seg i det som var en tro kopi av fjorårets hagebryllup hvor jeg og min bedre halvdel spilte hovedrollen. Det sies at kopien aldri kan måle seg med originalen, men i dette tilfellet var det ikke langt unna. Eneste som manglet var en gjeng gale nordmenn som satte sitt preg på dansegulvet.

Mye av tida gikk naturlig nok med til forberedelser til bryllupet (og ja, jeg bygde dansegulv for andre gang i mitt liv). Det ble likevel tid til golf, bading, et par øl og flyging (!). En venn av Mjelde familien har nemlig sitt eget fly, så jeg fikk meg en tur opp i lufta med han. Det var morsomt og annerledes å fly småfly sammenlignet med helikopter. Hovedforskjellen er at vi flyr mye høyere og betraktelig fortere, og at et fly praktisk talt flyr seg selv så fort man har kommet seg opp. Ellers feiret vi selvsagt ett års bryllupsdag på en bedre restaurant og koste oss glugg ihjel. Gratulasjoner mottas med takk.

Nå ser det også ut til at jeg omsider kommer til å få meg grønt kort i løpet av kort tid. Den 30. skal jeg inn til intervju på immigrasjonskontoret. De skal vel finne ut om jeg er terrorist, nazist eller kommunist. Heldigvis er jeg bare det det siste, så vi håper det går greit. Da gjenstår det bare å kjøpe seg en truck og ei hagle så kan jeg kalle meg en ordentlig yank.