Djønne's B&B

Siden sist har huset vårt blitt invadert av nordmenn igjen. Min søster Margrethe og venninnen Maria valgte Oregon som et av de siste stoppene før turen går tilbake til Norge. De har vært på loffen i Sør-Amerika i nesten 6 måneder før de rettet nesen mot det forjettede land. Det fine med å ha slike erfarne globetrottere på besøk er at de klarer å komme seg rundt på egenhånd når kona jobber og jeg må drive skolearbeid. Nå har ikke almanakken min vært like tettpakket som den var for et par uker siden, så vi har fått gjort en god del sammen. Av mange høydepunkter kan vi nevne at de fikk seg en tur i helikopter, og en tur til kysten (bildet).

Sommeren er definitivt kommet, og vist seg fra sin beste side de siste 4 ukene. Enkelte dager har det vært så varmt at jeg nesten klikker. Det er til tider hardt uten aircondition (luftkondisjoneringsanlegg) i leiligheten, så svømmebassenget er uvurderlig. Når man har vokst opp på en forblåst øy i Nordsjøen skal man uansett holde seg for god til å klage på fint vær.

CFI-klassen går mot slutten. Vi er ferdige med det som er av teori, og nå er det fullt fokus på flygingen. Normalt ville jeg vært ferdig i løpet av neste uke, men på onsdag går turen til Wisconsin. Broren til kona gifter seg, og jeg kjenner at det skal bli godt med en uke fri igjen. Hadde selvsagt håpet å være ferdig med flygingen innen vi dro, men en uke utsettelse kan jeg nok leve med.

4th of July

I helga var jeg så heldig å få besøk igjen. Erik fra Kopervik kom for å feire 4. juli i Oregon. Erik bor i Canada og kjørte ned med skranglekjerra si. Han ble tatt i mot med stående applaus som det sømmer seg normale mennesker. Erik begynte oppholdet med å shoppe seg blakk på Oregons momsfrie klær. Lørdagskveld dro vi først på stand-up klubb, før vi avsluttet kvelden på en av Portlands mange brune kneiper.

Søndagen var det 4. juli og vi dro med oss grillen og fyrte avgårde til kysten. Vi satte oss på stranda i Seaside sammen med tusener av andre. Pølsene gikk ned på høykant og etterhvert var det "Time to celebrate freedom", som speakeren sa. Freedom ble feiret med et fyrverkeri jeg aldri har sett maken til. Samtidig gikk sola ned i Stillehavet akkompagnert av "The Star Spangled Banner". Jeg må innrømme at jeg syntes det var veldig flott, enn hvor nasjonalistisk det måtte være. Kanskje jeg er i ferd med å bli en yank. Gud forby.

Til slutt i dag har jeg en ordentlig karamell til mine lesere. Jeg fikk en kompis til å filme min første pick-up fra det venstre setet. Eksklusivt for lesere av "En emigrants bekjennelser" serverer jeg i dag med stor glede den historiske videotapen. Veldig ustødig i starten med tydelig ukontrollerte bevegelser til venstre, men det ser iallefall ut som jeg får kontroll ganske fort. Og takeoffen synes jeg ikke står tilbake for noe. Etter 3-4 flighter har det blitt like naturlig som å fly fra den vante siden. Utfordringen nå ligger i å snakke gjennom absolutt alt jeg gjør. Hver eneste lille bevegelse skal forklares til "studenten". Å gjøre dette samtidig som man skal fly som en gud er krevende og til tider litt frustrerende, men blir bedre for hver dag som går.