Pilot & co-pilot Djønne

De siste ukene har det vært veldig travelt, så jeg ber om fansens forståelse for manglende oppdateringer. Til gjengjeld blir denne ukas innlegg uvanlig spenstig. I travelt ligger det at det har blitt veldig mye flyging den siste tiden. Godt vær og ivrig instruktør gjør at jeg plutselig er helt mot slutten av commercial ratingen. Jeg er oppe i 85 timer pilot in command! Ikke verst for en mann av mitt kaliber. Jeg har også klart å blåse inn nesten 30 timer instrument. Med det sier jeg foreløpig stopp her og tar de resterende 10 timene etter at jeg er ferdig med alt annet. Antagelig er jeg commercial pilot i tide til å begynne på instruktørkurset som starter i mai en gang. Gode ting!

På fredag fikk kona endelig bli med på flytur også. Aldri har hun vært så stille som hun var de første 20 minuttene. Etterhvert gikk hun fra vettskremt til lettere nervøs, og når hun fikk lov til å stille inn radiofrekvensene fikk hun iallefall noe annet å tenke på enn at hun satt i et skranglete helikopter med en gal mann fra Falnes 1000 meter over havet. Vi dro ut til kysten, men valgte å dra tilbake da det kom noen skumle skyer inn fra Stillehavet. Det viste seg å være et bra valg da det ble ordentlig ruskevær der senere på dagen. I stedet dro vi litt lenger inn i landet og svingte sørover mot Salem, hovedstaden i Oregon. 3 timer senere landet vi trygt tilbake i Hillsboro. Jeg synes det var en flott tur, mens konemor måtte drikke musserende vin resten av kvelden for å holde nervene i sjakk.

Instrument

Å fly instrument er rasende festlig. Jeg flyr med ei hette over hodet og ser kun instrumentene i helikopteret. Helikoptrene vi flyr er ikke godkjent for å fly i faktiske instrumentforhold (det vil si inn i skyer), så vi må simulere nullsikt med nevnte hette. Instruktøren min sitter ved siden og holder utkikk etter trafikk og fjærkre. De som har spilt flysimulator vet hvordan man navigerer. Vi bruker samme metoder som de store gutta. Jeg lar være å forklare dette i detalj. Både fordi det tar tid, og fordi faren er stor for at det vil kjede leseren til døde. Det får være tilstrekkelig å si at det er en helt ny måte å tenke på, og at det til tider kan være litt forvirrende.

Det ironiske med instrumentflyging er at kravene til godt vær er enda strengere enn ved vanlig flyging. Ettersom værgudene i Oregon er en gjeng amatører har det blitt flere kanselleringer enn faktiske flyturer. Det positive her er at jeg får masse tid til å studere. Det negative er selvsagt at det tar lengre tid å få sertifikatet mitt. Og tid er, som kjent, penger.

America nådde ikke sluttspillet i år, så fotballsesongen er over for denne gang. I Hillsboro begynner en ny sesong så fort sluttspillet er ferdig, så det er ingen grunn til å fortvile. Til uka kommer svigermor på besøk også. Hun blir et par dager i Hillsboro, før vi drar til Seattle fra fredag til lørdag på en slags påskeferie.

Stage 1 Commercial

I dag bestod jeg skolens stage check, og kan se fremover mot mange timer instrumentflyging. Som forklart tidligere trenger jeg 100 timer før jeg kan ta commercial check ride. Jeg er nå oppe i litt over 50, og jeg satser på at iallefall de neste 30 timene blir instrument. For å få instrumentrating trenger jeg altså 40 timer instrumentflyging. Blekker jeg de inn under commercialtreningen gjelder timene også som en del av førstnevnte 100. Med andre ord, jeg slår to fluer i én smekk økonomisk sett. Kanskje jeg til og med tar alle 40, men jeg vil nødig love noe jeg ikke kan holde Jeg prøvde hardt å gjøre dette avsnittet så forståelig som mulig for lekfolk, og håper det gir mening.

Ellers ikke noe nytt på den fronten. Jeg var kjapp på avtrekkeren når jeg breialt uttalte at interessen for fotballkarrieren min er lik null i forrige innlegg. Pollen var tydeligvis åpen en uke lenger enn antatt, og fotballfansen kjente sin besøkelsestid. Kona begynte å kaldsvette når hun så at 'Fotball' fikk stemme etter stemme. Med en legendarisk innspurt stakk hun imidlertid i fra og vant ganske suverent. Unødvendig å si, champagnekorkene smalt i taket når vinneren var klar grytidlig torsdag morgen.

Påske er det visst ingenting som heter i USA, selv om folka her er like religiøse som den spanske inkvisisjonen. Det vil si, kona får fri på søndag - men det er ikke mye snakk om påske. Spring break er den politisk korrekte betegnelsen. Hadde det ikke vært for norske nettaviser hadde jeg vært lykkelig uvitende om at jeg denne uka går glipp av både Roald Øyen og Poirot.

Så god påske folkens! Det er fullt lovlig å sende meg påskemarsipan.