4th of July

I helga var jeg så heldig å få besøk igjen. Erik fra Kopervik kom for å feire 4. juli i Oregon. Erik bor i Canada og kjørte ned med skranglekjerra si. Han ble tatt i mot med stående applaus som det sømmer seg normale mennesker. Erik begynte oppholdet med å shoppe seg blakk på Oregons momsfrie klær. Lørdagskveld dro vi først på stand-up klubb, før vi avsluttet kvelden på en av Portlands mange brune kneiper.

Søndagen var det 4. juli og vi dro med oss grillen og fyrte avgårde til kysten. Vi satte oss på stranda i Seaside sammen med tusener av andre. Pølsene gikk ned på høykant og etterhvert var det "Time to celebrate freedom", som speakeren sa. Freedom ble feiret med et fyrverkeri jeg aldri har sett maken til. Samtidig gikk sola ned i Stillehavet akkompagnert av "The Star Spangled Banner". Jeg må innrømme at jeg syntes det var veldig flott, enn hvor nasjonalistisk det måtte være. Kanskje jeg er i ferd med å bli en yank. Gud forby.

Til slutt i dag har jeg en ordentlig karamell til mine lesere. Jeg fikk en kompis til å filme min første pick-up fra det venstre setet. Eksklusivt for lesere av "En emigrants bekjennelser" serverer jeg i dag med stor glede den historiske videotapen. Veldig ustødig i starten med tydelig ukontrollerte bevegelser til venstre, men det ser iallefall ut som jeg får kontroll ganske fort. Og takeoffen synes jeg ikke står tilbake for noe. Etter 3-4 flighter har det blitt like naturlig som å fly fra den vante siden. Utfordringen nå ligger i å snakke gjennom absolutt alt jeg gjør. Hver eneste lille bevegelse skal forklares til "studenten". Å gjøre dette samtidig som man skal fly som en gud er krevende og til tider litt frustrerende, men blir bedre for hver dag som går.