17. mai

Ærede landsmenn: Vel overstått nasjonaldag. Min første 17. mai i eksil er unnagjort. Dagen ble behørig markert ved den norske kolonien i Hillsboro. Ikke det samme som i Norge, men likevel bedre enn ingenting. Heldigvis ble vi spart for 17. mai tog og andre flaue ting. Utover kvelden dro jeg og noen kompiser inn til Portland på konsert. Derfra dro vi direkte til flyplassen for å hente Johannes som kom klokka 23. Med en urutinert tysk sjåfør og feststemte nordmenn i irriterende velkjent stil fikk han i beste fall et uvanlig førsteinntrykk av Portland.

Selv om det regnet uten stans mens Johannes var her ble det noen hyggelige dager. Tirsdagen hadde vi en bra tur på byen, og onsdagen ble brukt til sightseeing. På bildet poserer jeg og Johannes ved Bonneville Dam ved Columbia River. Kun det godt trente øyet kan se at vi er preget av kvelden før. Johannes dro videre til San Francisco allerede torsdag. Vi takker for besøket og ønsker velkommen tilbake!

Den kritiske leser lurer nok på hvordan jeg kunne få tid til alt dette når jeg til stadighet skryter av hvor travelt jeg har det på skolen. Saken er den at jeg er ferdig med skolens endelige stage check, og bare venter på luftfarttilsynets oppflyging. Stage checken er nok den beste jeg noen gang har gjennomført og ble bestått relativt uproblematisk. Om alt går som jeg håper kan jeg kalle meg kommersiell helikopterpilot allerede mandag ettermiddag. Instruktørkurset jeg nevnte i forrige innlegg har startet såvidt og fortsetter til uka. Alt går med andre ord nøyaktig som jeg håpte på.

Da gjenstår det bare å ønske alle en fortreffelig pinse. I enda større grad enn påske går pinsen fullstendig upåaktet hen her borte, og folk aner ikke hva det er. På den annen side er det vel ikke så mange som vet det i Norge heller.