Ski & choppa

Nå har jeg fått gjort unna det meste av solo-flygingen, og er omtrent halvveis til commercial license. Å fly solo var veldig spennende i starten, men har mistet noe av sjarmen. Man blir litt ensom når man flyr 3 timer i strekk uten noen andre å snakke med enn flygeledere. Men det har vært lærerikt, og jeg har blant annet landet alene på PDX - noe som skremte livsgnisten ut av meg for noen måneder siden. Det er ikke så vanskelig når man kan det, som med alt annet. Når det gjelder instrumentflyging har jeg utsatt det litt til jeg er ferdig med det obligatoriske og stage check.

Torsdag fikk jeg endelig meket meg ut for å stå på ski da jeg og en kompis fra skolen dro opp til Mt. Hood. Broderen bør være fornøyd med at jeg endelig fikk brukt skiene som han slepte med seg over Atlanteren. For en simpel vestlending som meg var det et helt fantastisk anlegg. Snøen var perfekt, sola skinte og det var i det hele tatt en flott dag. Til de av leserne som har sett 'The Shining' ligger hotellet fra den filmen midt i bakken der. Ganske stilig.

Resultatene av forrige ukes poll taler sitt tydelig språk. Min skrantende fotballkarriere i en mexicansk bakgårdsliga er ikke like interessant som jeg hadde trodd, og folket savner mer informasjon om kona. Kona har det bra, og jobber hardt for å brødfø pilotspiren og seg selv. Det klarer hun fint, selv om vi ikke kan skryte på oss å leve i sus og dus. Vi liker hverandre ennå, og prøver å komme oss rundt å gjøre ting sammen de 2 dagene hun har fri. Hun hilser til alle og synes det er stor stas å lede avstemningen.

Det får holde. Ta vare på dere selv. De som ikke har stemt får henge i.

Los Angeles

Forrige uke var jeg på sikkerthetskurs i LA, et kurs som skolen krever at alle elevene deltar på. Fantastisk lærerikt og en veldig bra tur. Kurset bestod av tre dager med skole på fabrikken hvor helikoptrene vi flyr produseres. Siste dagen fikk vi fly. De gutta der nede har flydd i over 20 år og er ikke tamme. Hadde vi prøvd noe av det de gjorde på Hillsboro så hadde vi blitt sendt hjem med første fly. Utrolig gøy var det uansett.

Vi var 7 mann fra skolen som dro sammen, så det ble anledning til litt utagering også. De to første dagene hadde vi leiebil, så vi kom oss litt rundt. Selv om vi koste oss kunne vi unisont enes om at Los Angeles er som en diger slum (med noen få unntak). Det lukter vondt, det er skittent og stygt sammenlignet med andre amerikanske byer. Styr unna blir mitt reisetips. Til og med "Walk of Fame" i Hollywood, ei gate man gjerne forbinder med noe glamorøst, får Hovedgaten i Kopervik til å se ut som Champs Elysées. Man skal likevel være forsiktig med å klage så lenge man får fly helikopter og nyte over 20 varmegrader.

Tilbake i Hillsboro har jeg fått ny instruktør. En flyinstruktør som har tatt til vettet og gått over til helikopter. Selv om han er relativt fersk i helikopteret er han ekspert på instrumentflyging, og med over 2500 timer den mest erfarne piloten av samtlige instruktører på skolen. Det er jeg selvsagt fornøyd med, og jeg kommer nok til å lære masse.

Så litt fotball. America plukket 3 viktige poeng på søndag, med 2 scoringer av yours sincerely. Jeg fikk endelig hull på byllen da jeg galant filmet meg til en straffe som jeg (enkelt) satte selv. Endelig er straffemissen fra Dana-cup i 1996 et tilbakelagt kapittel. Vi får sette sluttstreken der. Husk å få din stemme hørt gjennom pollen til høyre. Den som ikke stemmer, kan heller ikke klage.