mandag 22. februar 2010

Vår - what is it good for?

Livet i Hillsboro går sin vante gang. Flyging, lesing, trening og det som verre er. I det siste har vi vært velsignet med en gledelig forsmak på våren. Til kvinnene i nabolaget sin store forlystelse har jeg kunnet sitte i bar overkropp og shorts på terrassen. Litt uvant aktivitet i februar, men dette kan jeg lære meg å leve med. Jeg følger med på rekordkulden hjemme på vestlandet, og er glad jeg bor her.

Men nok snakk om været. På bildet ser dere den berømte Oregonkysten fra lufta. Vi hadde en fantastisk tur oppover i forrige uke. Her skal jeg ta med kona en dag også. Hun vil vente til hvalene drar nordover i mars, og ser gjerne at jeg lander på en. Jeg har ikke hjerte til å si at det kan bli litt risikabelt med tanke på blåsehullet.

Jeg skal forøvrig få ny instruktør fra og med 1.mars. Visumet til nåværende mentor går ut, så han må returnere til kongeriket. Selvsagt kjedelig da vi har vært et bra team, og kommet godt overens. Han kjenner mine svakheter og styrker (i den grad de finnes), og jeg vet hvordan jeg skal skremme vannet av ham. På lørdag var det avskjedsfest i Portland for han og ett par andre som blir sendt hjem. En hyggelig og fuktig kveld. Blir rart å begynne å fly med en ny kar, men min tilpasningsevne kjenner som kjent ingen grenser.

Det får være alt for nå. De som vil takke meg for tidenes morsomste overskrift får legge igjen en kommentar. Neste uke blir det muligens en ny spørreundersøkelse, så følg med!

mandag 8. februar 2010

My soul is in the sky

Med den pompøse overskriften innleder vi februar måned og en rykende fersk oppdatering. Vi er tilbake etter en flott uke i Wisconsin. Skiturer med svigerfar og svoger, bowling og øl med gode venner. Generelt en avslappende og bekymringsløs uke. Å komme til Wisconsin er like gøy hver gang, og jeg er av de heldige som faktisk gleder seg til å møte svigers. Man kan si hva man vil om midtvesten, men vennligere folk skal man lete lenge etter.

Tilbake til hverdagen har det vært mye å ta igjen. Vi har klasseromsundervisning 6 kvelder i uka for tida, og turen gjorde at jeg gikk glipp av en del. Dette måtte veies opp med lesing fra morgen til kveld. Med unntak av flyging har dette gått på bekostning av det man gjerne anser som "gøy" eller "festlig". Commercial er som sagt stort sett det samme som på private, men instrumentdelen tar litt tid å fortstå. Blir nok bedre når jeg får testet det ordentlig i praksis.

Været har blitt mye bedre, så vi har fått presset inn en flight nesten hver dag i det siste. Selvsagt veldig positivt. Navigasjon og radiokommunikasjon står i høysetet om dagen. Det er nesten komisk hvor mange flyplasser det er overalt her. Hvert eneste knøttlille tettsted har om ikke en flyplass i ordets rette forstand, så iallefall minst en landingstripe. Ikke alle er like lette å finne.

In other news; fotballsesongen er i gang igjen. Nytt lag, men samme navn og en divisjon opp. Med to tap på de to første kampene begynner den biten å ligne mer på det jeg har vært vant til hjemmefra.