Commercial

Treningen til å bli commercial pilot er i gang. Været har igjen begrenset antall timer jeg har fått inn, men snart er det forhåpentligvis vår. Kurset går stort sett ut på det samme, men med mye mer flyging. 100 timer er kravet, og da snakker vi først og fremst cross country flyging (minst 25 nm vekk fra flyplassen, og med minst én landing). For å spare litt penger er det vanlig å ta instrument ratingen som en del av disse 100 timene. Det vil si at 40 av timene flys uten visuelle referanser til bakken, men kun ved hjelp av instrumentene i helikopteret. Uten instrument rating kan man egentlig bare fly i pent vær, og mine oppegående lesere skjønner nok at det hadde blitt litt fjollete med tanke på senere jobbmuligheter. Instrumentdelen regnes som den mest krevende delen av hele utdanningen.

Folk har etterhvert kommet tilbake fra ferie, så det har blitt litt mer liv her igjen. Og nå er det endelig min tur til å ha litt fri. Jeg og kona tar en forsinket juleferie og drar til Wisconsin og møter the in-laws søndag kveld. Vi blir til fredag og jeg gleder meg. Ser frem til en liten pause nå. Det har stort sett gått i ett siden september.

Forrige uke var vi på NBA-kamp. Wisconsins stolthet, Millwaukee Bucks, var i byen og møtte Portland Trail Blazers. Kona var optimist før kampen, men ikke like høy i hatten etterpå. Millwaukee ble most sønder og sammen i Rose Garden. Basketball er ikke den mest spennende leken jeg vet om, men er det noe amerikanere kan så er det å lage show. Det blir gøy uansett hvor lite interessant selve sporten måtte være.

Ellers er jeg fornøyd med utfallet av pollen. Leserne setter tydeligvis pris på endringene mine, og det gjør meg varm langt inn i hjerteroten. To av mine trofaste lesere har også kommet med kommentarer. En bedre start på 2010 er det vanskelig å få.