Romjul

Vel overstått jul. Det var rart å feire jul alene for første gang. Vi gjorde det beste ut av det og koste oss med god mat, gaveutveksling og et par runder rundt treet. Savnet heimen en stund, men det går garantert over når det står januar i almanakken og jeg får flydd litt mer regelmessig igjen.

Jeg har iallefall fått tatt stage-checken, så noe har jeg igjen for å ha blitt her i jula. Det gikk sånn passe bra, men jeg må ta et par manøvre om igjen. Dette er vanlig så jeg tar det med fatning. Skolens standarder er som sagt høyere enn FAA sine, så det gis ikke etter ved dørene her. Litt kjedelig, men det er mye bedre å gjøre feilene på skolens test enn FAA sin. Fikk trent litt i dag og enda en gang i morgen, og så er onsdag D-dagen. Jeg regner med at det kommer til å gå bra. Deretter settes jeg opp til FAA check-ride, og så kan jeg kalle meg selv pilot.

Vi kommer til å følge utviklingen i denne saken.

Stage 2

Da var den muntlige og skriftlige delen av Stage 2 gjennomført. Igjen gikk det veldig bra med 100 % på skolens test, og 93 % på FAA sin skriftlige test. Flygedelen valgte jeg selv å kansellere i går pga skiftende vind. Enkelte av manøvrene blir veldig vanskelige når vinden skifter, så jeg feiget ut litt. Hadde det vært vanlig trening hadde jeg helt sikkert flydd, men man vil gjerne gjøre det bra på disse testene.
Vi kommer til å prøve igjen hver dag og ser an været. Nå ligger tåka tett som suppe over flyplassen, så privatflygersertifikatet før nyttår kan jeg nok se langt etter. Litt kjipt, men sånn er det. Hadde vært greit å fått gjort stage 2 før jul i det minste.

Ellers er treet pyntet og gulvet vasket. Det blir jul i Oregon med bare meg og kona. Godt selskap det, men det blir rart å for første gang feire jul utenfor Rogaland fylkeskommune og uten familie og venner. Jeg slipper i det minste unna lutefisk, 'Da Capo' og 'Grevinnen og hovmesteren', så det finnes positive sider også.
Her er juletreet vårt. Plastikk.

Advent

Det er ikke bare jeg som flyr, men også tida. Snart er det jul og jeg nærmer meg slutten på privatflygerutdanningen. Nå er det bare litt terping på manøvre før stage check 2, etterfulgt av FAA (amerikansk luftfartstilsyn) sin checkride. Det sies at skolens stage check er vanskeligere enn FAA sin, så består man skolens test er neste hinder nærmest som en flygning i parken å regne. Skolens politikk her gjør at strykprosenten på Hillsboro er uvanlig lav.

Jeg fikk gjennomført nattflighten min tirsdag. Det var et syn å se alle lysene om kvelden fra Portlands forskjellige forsteder og sørover til Salem og Albany. På vei tilbake fløy vi inn over Portland og landet på PDX som er hovedflyplassen her (uten at jeg har sjekket vil jeg tro at de har omtrent dobbelt så mye trafikk som Gardermoen). Det er ikke spesielt populært når hjulvisperen vår kommer inn og ber om å få lande på den travleste tida på døgnet, men vi fikk tillatelse til en kjapp touch & go. Lars tok seg etterhvert av kommunikasjonen med tårnet som er hovedutfordringen, og med 2 Boeing fly i ryggen landet vi kjapt og dro tilbake til skolen. Det var mildt sagt spesielt, og usedvanlig stilig.

Mye studering for tiden så lite annet å melde. For de av dere som følger fotballkarrieren min like tett som pilotkarrieren har jeg triste nyheter. Vi ble diskvalifisert fra sluttspillet da mexicanerene mine fant det for godt å droppe et info-møte forrige uke. Høyst unødvendig å snyte meg for et etterlengtet trofé på den måten. Trenere fra andre lag har vist seg desperate etter å sikre seg 'den hvite perle' til neste sesong så telefonen min har vært rødglødende de siste dagene (det siste der er noe overdrevet, red.anm.).