Høst

Så kom endelig høsten til Hillsboro også. Den er til forveksling ganske lik den jeg kjenner hjemmefra, bortsett fra at det er en god del varmere og at regnet ikke kommer horisontalt. Regn kan jeg tåle, kansellerte flygninger på grunn av vind og lavt skydekke er mer irriterende. Uansett, nå bare venter jeg på å få ta stage-checken slik at jeg kan komme meg videre i treningen. Dette betyr at det for øyeblikket er ingen flygning, mye lesing og litt for mye Fifa 10. Gleder meg til å få dette gjennomført så vi kan kjøre på. Kenneth vil fly!

Inspirert av filmen 'Sideways' ble helga brukt til å teste ut de lokale vingårdene. Vi har i overkant av 20 gårder innen en radius av 30 km fra der vi bor. Vinen var god den, og det gikk som det måtte gå.

Lange dager

Har for tiden travle dager her i Hillsboro. Så sant været tillater blir det 2 timer med flyging, og resten av dagen tilbringes med nesen i bøkene. Blir fort en 10-timers dag før jeg kommer meg hjem til kone og middag. Men jeg klager for all del ikke (ikke på middagene heller). Flygingen begynner for alvor å komme seg, og jeg har etterhvert blitt komfortabel med kontrollene og de forskjellige manøvrene.

Progresjonen de siste ukene har vært enormt bra. Det blir morsommere for hver dag som går, og i det ikke altfor fjerne ser jeg at min første stage-check nærmer seg. Dette er en prøve man tar underveis for å sjekke om det er trygt slippe meg løs på solo-flight. Prøven består av en muntlig og en skriftlig eksamen, før jeg må vise en intern sensor at jeg kan fly. Bestås prøven gjøres jeg klar til å fly solo. For et par uker siden fikk jeg jimmy-legs bare av tanken, men nå føler jeg virkelig at jeg begynner å bli klar.

Tid til sykling og litt fotball blir det likevel. Puttet mitt første mål på søndag, og fikk også æren av å være kaptein. Sentral midtbane er uvant posisjon, men jeg er merker at jeg vokser i rollen som playmaker. Enorm rutine supplert med en rekke tjuvtriks akkumulert over en 20 årsperiode er nok til å komme langt i denne ligaen.

Fredager er fridagen min, og den kan jeg love er kjærkommen. Man blir sliten i hodet av å holde på med dette. I tillegg har kona også fri fredager, så det passer perfekt. Viktigheten av å pleie ekteskapet innimellom slagene skal ikke undervurderes. Forrige fredag dro vi derfor ut til Cannon Beach og slappet av. Et idyllisk og rolig sted hvor jeg endelig fikk lukta av saltvann tilbake i fleisen. Så glad blir man da.

Det er vikitg å ikke glemme hvor man kommer fra.