Advent

Det er ikke bare jeg som flyr, men også tida. Snart er det jul og jeg nærmer meg slutten på privatflygerutdanningen. Nå er det bare litt terping på manøvre før stage check 2, etterfulgt av FAA (amerikansk luftfartstilsyn) sin checkride. Det sies at skolens stage check er vanskeligere enn FAA sin, så består man skolens test er neste hinder nærmest som en flygning i parken å regne. Skolens politikk her gjør at strykprosenten på Hillsboro er uvanlig lav.

Jeg fikk gjennomført nattflighten min tirsdag. Det var et syn å se alle lysene om kvelden fra Portlands forskjellige forsteder og sørover til Salem og Albany. På vei tilbake fløy vi inn over Portland og landet på PDX som er hovedflyplassen her (uten at jeg har sjekket vil jeg tro at de har omtrent dobbelt så mye trafikk som Gardermoen). Det er ikke spesielt populært når hjulvisperen vår kommer inn og ber om å få lande på den travleste tida på døgnet, men vi fikk tillatelse til en kjapp touch & go. Lars tok seg etterhvert av kommunikasjonen med tårnet som er hovedutfordringen, og med 2 Boeing fly i ryggen landet vi kjapt og dro tilbake til skolen. Det var mildt sagt spesielt, og usedvanlig stilig.

Mye studering for tiden så lite annet å melde. For de av dere som følger fotballkarrieren min like tett som pilotkarrieren har jeg triste nyheter. Vi ble diskvalifisert fra sluttspillet da mexicanerene mine fant det for godt å droppe et info-møte forrige uke. Høyst unødvendig å snyte meg for et etterlengtet trofé på den måten. Trenere fra andre lag har vist seg desperate etter å sikre seg 'den hvite perle' til neste sesong så telefonen min har vært rødglødende de siste dagene (det siste der er noe overdrevet, red.anm.).