Solo flight

Fredag ble stage-checken endelig gjennomført. Det gikk bra, og plutselig fløy jeg alene. Først var det helt absurd å flakse rundt uten sjefen, men etterhvert bare fantastisk gøy. Ingen som sa at jeg fløy for fort, for sakte, for lavt etc. På den annen side var det heller ingen som kunne redde meg hvis jeg skulle finne på noe fanteri. Det gjorde jeg heldigvis ikke, og bestått test skal også gjøre meg i stand til å komme meg ut av potensielt farlige situasjoner. For spesielt interesserte bestod testen av følgende nødsituasjoner:
-Settling with power
-Autorations
-Simulated engine failure
-Low RPM recovery
Det finnes videoer av alle på youtube, både vellykede og mindre vellykede, for de som vil lære mer.

Her er jeg i farten en tidlig morgen. Soloppgangen gjorde sikten minimal om ikke totalt fraværende, men det gikk bra denne gangen også.
Mye mer er det ikke å melde. Kan ta med at fotballklubben min er på vei mot playoffs i Hillsboro Premier League (ja, det høres kult ut). Vi er fremdeles ubeseiret etter 8 kamper og trenger bare ett poeng mot Juventus i neste kamp så er bragden i boks. Jeg øyner mitt første trofé i en alder av 29. Endelig kan jeg høste fruktene av 23 års mer eller mindre målrettet trening.